Sta iris!

Denne lille stakkar'n rakk jeg ikke å redde før vi skulle støpe terrassen. Plutselig så var den blitt støpt ned under 10 cm med betong. Men en liten stilk har allikevel klart å finne veien ut i det fri, - tredje året på rad. Og jeg er imponert. Det er så vidt den stikker fram fra under betongen. Snakk om stabeis, og gjett om jeg er glad for det :)

Da vil jeg bare si: "unnskyld for at vi støpte deg ned, takk for at du blomstrer; selv om jeg ikke fortjener det".

Sorten kjenner jeg ikke, for den sto i hagen da vi flyttet inn.

Solveig :)