fredag 26. april 2013

Tilstandrapport

Endelig begynner det for alvor å skje noe. Så for dere som lurer på om tulipanene kommer lovlig sent i år, så vet dere at i Sandefjord, så har de kommet SÅ langt! 
 
 
Her kommer det en liljeblomstrende tulipan. Se de flotte liljeformede bladene!



 
 
Denne lille hårete "klasen" av blader er en plante jeg har et veldig nostalgisk forhold til. Da jeg var liten satt jeg gjerne oppi bedet der denne sto, og den luktet så godt. Den har en deilig søt lukt, og du må stikke nesa di helt nedi for å kjenne den. Den er fra samme slekt som kornblomst, hvis du kjenner til den. Her er en link til hvordan den ser ut når "den blir stor" Centaurea montana.

 
En enslig liten skilla har funnet veien fram fra under betongterrassen vi støpte for ett par år siden. Jeg har aldri satt skilla-løker, så den må ha kommet fra et annet sted. Sukk... Får liksom litt dårlig samvittighet når den har fått så lite stell, gjett om den skal få selskap senere!



 
Villtulipaner: sprer seg godt.


onsdag 24. april 2013

Herlige krokus

Omsider har de lilla krokusene på forsiden av huset dukket opp. Og gjett om jeg venter:)
I det andre bedet på solsiden er det masse grønne blader og knopper hvor det kommer en haug med tulipaner om ikke så lenge. Bedet kan se litt slunkent ut, men jeg utvidet det i fjor sent på sommeren, og har ikke fått plantet så mye der riktig enda. Men det kommer en tid...


I dette bedet som ligger på inngangssiden av huset har jeg plantet krokus, puttet nedi masse narcissløker etter de man har inne til påske. Disse blir flotte også ute i bedet. Jeg har latt dem ligge tørt i en potte gjennom sommeren, for deretter å ha satt de samtidig med andre løker på høsten. I fjor blomstret de kjempefint. I år blir det spennende å se om de har spredd seg.




Vi har ikke bodd så veldig mange år i huset vårt enda. Derfor er hagen litt under oppbygging, og jeg har en masse løse planer, ønsker og tanker om hvordan vi vil ha det i hagen. Jeg vil legge vekt på små "koserom". Det vil si at jeg vil ha små hekker, skjermbrett, duftplanter plassert slik at jeg kan ha liten benk her, og et lite kaffebord der.
Men litt problematisk er det, for i hagen vår er det innsyn fra alle kanter. Med vei på den ene siden og gangvei og sykkelsti på den andre siden.
Ut mot veien var det fra før plantet en spireahekk. Den blir max 1,5 meter høy, og blir derfor for lav i forhold til innsyn. Derfor blir det litt på utstilling at vi inntar morgenkaffen der. Men etterhvert som det gror igjen i gjerdet på den andre siden, ser jeg for meg at vi får et eget morgen-kaffe-bord.

Så da kan jeg ikke annet enn å vente...

torsdag 11. april 2013

Vinter...

En hadde liksom håpet på at den nedbøren som kom skulle falle i form av regn, for så å fjerne den lille snøen som ligger igjen. Men akk.... det skulle visst ikke skje....

Som bildene viser, så er det mye til stas. Den grønne tujan er blitt delvis hvit, men dukker nok fram i all sin grønne prakt om kort tid (den liker jo så godt å være grønn...).





Og denne lille som har tittet opp. Snøen har smeltet, men det er vakkert allikevel.





En hengepil har såvidt begynt å få knopper, men det synes ikke nå... Vi får nok vente litt til...


onsdag 10. april 2013

Ukjent, men vakker

Litt lengre kommet. Denne som jeg ikke husker hva er. Men visst er den vakker...

mandag 8. april 2013

Om skjærer, en tuja og en isbil...

Det kan fort bli et voldsomt spetakkel når eggene i skjærereiret er klekt. Med to katter som lusker rundt og ikke alltid vet sitt eget beste, så kan det fort bli litt "bråk"... Tenkte med en gang de begynte å bygge at "DET REIRET SKAL NED SÅ FORT SOM MULIG", men det gikk et par dager uten at jeg fikk gjort noe, også fikk jeg meg liksom ikke helt til å gjøre det allikevel. De har jo på en måte livets rett de også. Uansett hvor mye de bråker...

Ja, ja... Så har vi et skjærereir i tujaen, da...

I hagen i dag så er det i grunn bare den tujaen som er grønn. Og det er den jo i grunn hele året. Noe så kjedelig... Skal vi se... på vinteren? grønn... på våren? grønn... på sommeren? skal vi se...grønn...? på høsten? la meg gjette....: GRØNN??? Det blir liksom ikke så spennende.... jeg liker at det er mye farger. Derfor har jeg satt opp et gjerde til å la fargerike roser, klematis, kaprifol, en klematis til og nok en rose og enda en til og enda en, klatre seg store og flotte bortover og oppover så langt gjerdet rekker for deretter å velte seg utover på toppen. Litt sånn som i Babylons hengende haver.

Og hvis du har sett en film som heter "The secret garden", så får du et inntrykk av hvordan jeg kunne tenke meg at hagen skal bli. Med masse små "rom" og spennende gjemmesteder. I et tettbygd strøk i Sandefjord. Mellom naboene. Mellom veien og gangstien. Skal jeg sitte og drømme meg bort i syriner og erteblomster. Akkurat som i en film om en greve som sørget slik over konas død, at han låste døren til hagen hun levde for, og den ble stående urørt fram til en bortskjemt niese, -oppvokst i India, ble sendt tilbake til England etter at hun mistet begge foreldrene sine i et jordskjelv.

Årstidene er det noe av det som gjør det så spennende med hage. En nedfrosset hage har fantastiske motiver. Og på våren når alt våkner til liv. Sammen med fugler som kvitrer og lokker på hverandre og insektene som stadig summer og etterhvert inntar faunaen. Og.... den fordømte ISBILEN!!!!!! som aldri slutter å ringe... 

Ja, Norge er et vakkert land...

:)

Lengsel...

Det er frustrerende å gå slik og vente på vår. Jeg er av den typen som går litt i dvale sånn som plantene gjør. Når ting og tang begynner å spire, så er jeg ute og rensker opp. På alle fire og med hagehansker.
Noe av det beste jeg vet er å luke. Det blir så ryddig:-) akkurat sånn som den lyden i støvsugerslangen når man hører at all møkka blir sugd inn. Ikke at det å støvsuge i seg selv er så gøy. Men den lyden....Det blir litt samme greia.

fredag 5. april 2013

Det er håp:)

 
 

En inspeksjon i hagen fredag 5. april

 

Det ser jo rimelig dødt ut, men underfra så kommer det friske, grønne skudd. Det er håp...

 
Det bare klør i fingrene etter å renske opp...
 
Om en måned så blir det nok litt mer farger her.
 

Og om ikke så lenge gror dette gjerdet litt mer igjen, så det blir litt mindre innsyn fra de som går forbi på gangstien bak. Og blokka bak hvor det bare bor gamle damer på 60+...
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Første tegn

Det har så vidt begynt å komme opp noen hvite nydelige skjønnheter i blomsterbedet. Nemlig noen helt hvite krokus. Løkene har i løpet av vinteren flyttet på seg; noen helt inn til husveggen, også står de sammen i en liten klynge og strekker seg mot lyset. Jorden under er brun og skitten og delvis full av katteskitt etter den lange vinteren når de fleste andre "doer" for kattene fryser til is...
Men det gjør jo at de blir enda mer skinnende der de står.





For ikke å snakke om denne som har begynt å spire. Jeg husker ikke hva det er, fortsettelse følger!

 
 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...