Høstens frukter

Da er det bare og nyte høstens frukter. Skjønt, -det er ikke riktig så mange... Epletreet vårt er ikke så veldig gammelt, og noen beskjæringsekspert er jeg ikke. Men hele 13 epler har det da iallefall blitt. Og de smaker helt fortreffelig. De spises med andakt, og hvert eneste ett blir møysommelig delt i like store biter, slik at alle i familien får være med å smake... He-he.... Ja, det er faktisk sånn det er. Ett og ett faller ned, og da er vi der med en gang. Alle vet nøyaktig hvor mange epler det er igjen. Nå ligger det to i fatet inne, og det henger tre stykker igjen ute...
Akkurat hvilken sort dette er, husker jeg ikke. Merkelappen er dessverre borte. Men vi plantet en annen sort (som vi heller ikke husker) som den visstnok trengte for å få frukter. Men dette har det ikke kommet ett eneste eple på, det er ikke så rart, for det var ikke en blomst å på det heller. Så da takker jeg en eller annen nabo med epletre for at det i det hele tatt ble noe som helst.

Som du sikkert skjønner, så er jeg langt fra noen fruktdyrker, men drømmer allikevel om et bugnende epletre. Å våkne en dag i mai og kikke ut av soveromsvinduet og bli overveldet av en fantastisk epleblomstring. Og hver dag følge med på utviklingen av høstens bidrag til eplemos, eplekake, eplesaft, eplesyltetøy, eplepai og hva enn man kan bruke dem til.

Jeg tenkte jeg skulle legge meg i selen og lære meg litt om beskjæring, så får vi håpe det blir en orden på det neste år.

Ha en fin kveld:)
Solveig