Jeg elsker å luke!

Ja da... jeg veit at det høres snålt ut. Men det blir så fantastisk fint etterpå. Det er verdt alt strevet!

Og snakk om en deilig ettermiddag. Temperaturen er akkurat sånn at det går an å jobbe uten å svette i hjel, men man trenger heller ikke ha på seg annet enn bukse og singlet. Akkurat sånn skal det være!

Med hvitt i glasset suger jeg nå til meg de siste solstrålene mens jeg nyter slutten på tulipansesongen i bedet mitt. Det er litt vemodig. Jeg skal ikke legge skjul på det. Men når man ser at valmuene har begynt å danne knopper, og Centaurea montana står klar med enda flere knopper, riddersporen blir dobbelt så stor som i fjor og dagliljene er godt på vei, så kommer jeg på at det er jo dette som er det fantastiske med hage. Den forandrer seg hele tiden.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er særlig glad i museer. Alt der er jo stort sett det samme hele tiden. Og historien er den samme. Den endrer seg jo ikke. Med mindre det dukker opp spor etter nye bosetninger, da. Som er eldre enn Kaupang. Og det er jo litt spennende, iallefall når man like bor i nærheten.

Sånn er det også med vintergrønne busker. Hva er spennende med det? Hvem kom på at det var kult? En busk eller tre som aldri skifter ham? Som aldri endrer seg annet enn at den/det blir større? Nei, takke meg til. Men siden man er gift, så må man jo gi og ta litt, så ja: jeg har thujahekk. Men bare på "hans del av hagen"... he-he... Kanskje litt intern den der, men mann er mann, og kvinne er kvinne. Dvs. Mann hogger ved (=mye rot som bør dekkes til), og kvinne planter blomster (=pent). Så kan man jo tolke det som man vil... Men det er kjekt å ha ved til vinteren. Så ja: Mann, - det trenger vi!

Men tilbake til lukinga: Her er dagens "fangst":

Og gjett om jeg er stolt. Enda flere ugress hvor jeg kan si:

"Jeg vant! Hi-hi"

God fredag :)